Rakfisk

Dette er en tradisjon som går flere hundre år tilbake i tid. Fermentering (raking/gjæring) av fisk var en måte å bevare fisk på i en lengre periode. Både langs kysten og i innlandet hadde folk en forkjærlighet for å salte fisken så svakt at den begynte å bli ”sur”. I innlandet kaltes den konserverte fisken for rakefisk.

Allerede på 1700-tallet ble rakefisken beskrevet i litteraturen som en fisk som ikke var velsmakende før den var et år gammel. Tradisjonelt sett hørte rakefisken til i indre Østlandsområdet. I dag har rakefisken spredt seg langt utover de gamle kjerneområdene og blitt en populær matrett, spesielt i forbindelse med julen, men benyttes også i forbindelse med andre høytider og anledninger.

Feit fisk som ørret, røye og sik er de vanligste fiskeslagene som brukes. Dess feitere fisken er, dess bedre resultat kan man forvente. I den anledning har oppdrettsfisk av regnbueørret vist seg å være et meget godt råstoff.

Om rakefisk skal lukte som velmoden ost eller være så å si luktfri er et spørsmål som ofte blir stilt. Svaret blir at det varierer med den stedlige tradisjon, den enkeltes oppfatning og fremgangsmåten ved fremstilling av fisken.